Aune Grendelag ble etablert i 1985 for å arbeide for
"bygdas ve og vel".
For tiden arbeider vi med følgende saker:
bygdeveien
fjellveien
stedsnavnet
grendehuset
Foruten dette har vi endel tilstelninger hvor folk kan møtes og slå av en prat.
Spesielt vil vi nevne "strikkekafen" og "lørdagskafeene" som er populære.
Det er og startet en "gutteklubb" som samles på skolen hver mandag til aktiviteter. Dartspill har vi holdt på med sålangt. Etterhvert har vi planer om fluebinding og fisketurer - både på sjø og vann.
Følgende er medlemer i laget:
Bor i bygda:
John-Hugo Olsen
Stina Johnsen
Fred-Agnar Olsen
Hulda Olsen
Ragnhild Hansen
Bjørn Larsen
Siv Heidi Olsen
Magne Olsen
Johanne Aune
Kjell-Angelsen
May Angelsen
Dagny Olsen
Arna Olsen
Judith Olsen
Rolf Hansen
Unni Hansen
Harald Hansen
Ann-Kristin Solberg
Gunnar Olsen
Hergunn Olsen
Sissel Selvik
Annie Aune
Inge Jensen
Tove Aune Jensen
Terje Bakken
Aslaug Bakken
Jarle Olsen
Randi Aspevoll
Frank Hansen
Greta Hansen
Geir Hanssen
Nelly Hanssen
Støttemedlemmer:
Aase Johanne Aune
John Georg Seljestuen
Bård Jørgen Kollbotn
Ingrid-Olaug Kollbotn
Vera Wold
Birgithe Marie Hansen
Jeff Rogers
Fredrik Aunegård
Ingrid Aunegård
Harriet Anette Hansen
Frode Hansen
Laila Lorentsen
Eva Grosås
Thor H Rasmussen
Per Helge Hansen
Kåre Bergland
Aud Bergland
Kjel-Magne Angelsen
Litt historien om bygda Aune
Når du kjører etter fylkesveg 1 fra Harstad og kommer forbi Møkkeland, tar du av til høyre på Høgda. Da kommer du inn på veien til Aune (fylkesveg 2, ca. 1 mil) over det vakre fjellet, som er en yndet utfartsplass – sommer som vinter.
På veiens høyeste punkt er du ca. 325 m over havet og må ned en bratt nedstigning til bygda.
Du får en fantastisk utsikt over Toppsundet, med Grytøya og sine bratte fjell i bakgrunnen. Kjører du ned en sen sommerkveld, får du også midnattsola med ned på turen.
Du kommer nå til den vestre delen av bygda, som kalles Ytre Aune.
Du har nå kjørt en vei som var påbegynt i 1949, og fullført i 1973.
Veien videre sør gjennom bygda, var bygget i 1930-36. Før den tid var det en ryddet gårdsvei som du kunne kjøre med hest og vogn og om vinteren med slede.
Bygda fikk telefon på 1920-tallet, og det var til å begynne med 2-3 telefoner i hele bygda.
Hver telefon hadde sitt spesielle ringesignal, for eks. to lange og ett kort. Signalene lagdes ved å sveive på en veiv – 3 ganger rundt tilsvare et langt signal osv.
Bygda reiste selv stolpene for fremføring av telefonen, både over fjellet og gjennom bygda. Likeså med linjen for strøm som bygda fikk i 1957.
Da ble det holdt lysfest med kommunens folk, ordfører m.fl. til stede. Oljelamper og petromakser ble stuet bort.
Gatelys ble også bygd av folket.
Grenda var avhengig av rutebåt frem til vegen over fjellet ble åpnet i 1974.
Rutebåten som var en fiskebåt på ca. 10 m gikk i rute fra Elgsnes, til Indre Elgsnes, til Aune og videre til Harstad. Den tok med folk, melk og gods. Denne ruten gikk 2-3 ganger i uken i fast rute fra 1932 til 1947. Da ble det på Grytøya stiftet et ruteselskap som overtok all rutetrafikk på begge sider av Toppsundet og som anløpte hver dag og la til ved fiskebruket på Aune Mellom.
Fiskebruket var oppført omkring 1946 og ble nedlagt på 80-tallet.
Det ble kjøpt betydelig med fisk i de rike fiskeårene fra 1947 til 1970-tallet, da det minsket av.
I flere år var hele grenda i arbeid i sommersesongen for å klare å ta unna all fisken som kom i land.
Det har også vært drevet med mink og rev til pelsproduksjon, i årene 1955-1970.
Skole fikk bygda i 1922. Før den tid ble det drevet ”omgangsskole” rundt om i privathusene.
I 1987 ble det bygget ny skole.
Krigsårene fra 1940-45 minnes vi litt eldre. Som opplevde disse, med gru. Svært lite skulle til for å bli arrestert, og ofte uten grunn.
Minnes spesielet de som måtte forlate gård og grunn i Finnmark, som måtte flykte og som ikke viste hva de kom til. Familier med små barn ble stuet i små båter og la ut på en lang ferd på høsten. Familier på 5-7 stykker kom høsten 1944 til Aune og ble innkvartert i små hus hvor det i utgangspunktet ikke var plass. Men det viste seg at der som det var godt hjertelag, der fantes plass, for store og små. Og ingen klager var å høre.
Men glede var stor da krigen var over i 1945. Det var med en gang og stue seg sammen i båtene å sette kursen hjem med flagget til topps.
Bygda har vært befolket fra før svartedauen, mest husmenn. Svartedauen herjet over land og bygd i åren omkring 1349. Aune-grenda var og en grend som nærmest blei avfolket.
Og navnet Ødegård ble tillagt grenda.
Men nye folk finner vi igjen omkring år 1500 og siden den gang har stedet vokst og i dag er det sammenhengende bebyggelse langs hele landsiden fra Ytre til Indre Aune.
Mange har bygd nye hus og bosatt seg etter at veien kom i 1973.
Grenda har i dag et grendelag (etablert 1985) som folket står samlet om, og som tar seg av saker som har med grenda å gjøre.
